St. Maria Menighet

Helt siden urkirken har troende søkt hellige steder, der Gud har møtt sitt folk på en særlig måte. I Jubelåret 2025 inviterer Kirken oss på ny til å fordype oss i Guds barmhjertighet og la oss berøre av hans nåde. Som pave Frans minner oss om: «Vi er kalt til å være håpets pilegrimer, med blikket rettet mot det guddommelige lys som leder vår vei.»

I dette Jubelåret har Kirken åpnet veien til fullkommen avlat gjennom pilegrimsreiser, særlig til Roma og Det hellige land. Men for mange av oss er en slik reise ikke mulig. Derfor minner Kirken oss om at også våre lokale hellige steder er åpne for oss som pilegrimer. Akkurat som Israel ble kalt til å dra opp til Jerusalem, slik kalles vi til å søke Gud der vi er:

«Salige er de som har sin styrke i deg, de som lengter etter å dra opp til tempelet. Når de drar gjennom tåredalen, gjør de den til et kildevell, og høstregnet draper den med velsignelse.» (Sal 84,6–7)

​

I vårt bispedømme innbyr Kirken oss til pilegrimsferd til St. Olav domkirke i Oslo, Bønsnes kirke og Selja, hellige steder der Gud har møtt sitt folk før. Bønsnes kirke, nært knyttet til Olav den hellige, står som et levende vitnesbyrd om troen som har preget vårt land i århundrer. Som Gud en gang kalte Moses til å ta av seg skoene fordi han sto på hellig jord (2 Mos 3,5), slik innbys vi til å tre frem for Herren i ydmykhet og bønn.

En pilegrimsreise er ikke bare en ytre vandring, men en botens vei – en invitasjon til å søke fornyelse i troen og erfare Guds nærvær. I dette Jubelåret oppmuntres de troende til:

Skriftemål, hvor vi mottar Guds barmhjertighet.
Deltagelse i messen og mottagelse av den hellige kommunion.
Bønn ved pilegrimsmålet, inkludert bønn for pavens intensjoner.

På denne måten kan vi motta fullkommen avlat, en gave fra Kirken som hjelper oss å bli renset for følgene av våre synder. Som Israels folk måtte renses før de kunne tre inn i Herrens nærvær (2 Mos 19,10), kalles vi til å vende oss bort fra synden og åpne oss for Guds nåde.

​

Men pilegrimsferden er også en reise i fellesskap. Vi drar ikke bare for oss selv, men også for våre avdøde og våre medtroende, slik at Kirkens nåde favner både levende og døde. Som pave Frans minner oss om: «Barmhjertighet er den bro som forbinder Gud og mennesker.» Vi kalles til å være et håpets folk, som ber for hverandre og lar oss lede av Guds lys.

Ikke alle har mulighet til å dra på en fysisk pilegrimsferd. Men Kirken minner oss om at enhver reise mot Gud er en pilegrimsferd, enten den skjer til et hellig sted eller i vårt eget hjerte. En av Jubelårets største nådegaver er at pilegrimsferden også kan leves ut i nestekjærlighetens ånd.

Hver gang vi besøker en ensom, pleier en syk eller hjelper en som lider, lever vi ut pilegrimskallet. Akkurat som Kristus sa: «Jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg» (Matt 25,35). En pilegrimsferd er ikke bare å gå til et hellig sted – det er å gå ut av oss selv for å møte Kristus i våre medmennesker.

I dette Jubelåret kalles vi til å følge i Olav den Helliges fotspor og la oss inspirere av hans søken etter Gud. Som Israels folk i ørkenen fulgte skystøtten og ildstøtten (2 Mos 13,21), slik er vi kalt til å følge Guds vei i vårt eget liv. Vi er håpets pilegrimer, på vei mot vårt evige hjem.

«Vi er fremmede og gjester her på jorden, men vi søker en fremtidig stad.» (Hebr 13,14)

Måtte Jomfru Maria og Hellig Olav ledsage oss på vår ferd – enten vi valfarter til Bønsnes, St. Olav, Selja til våre nærmeste, eller i vårt eget hjerte.

Vi forener oss i bønn med dem som allerede er i Roma, for oss selv og for vår urolige verden.

Dere biskop.

+Bernt Eidsvig.